Hopp til innhold

Shimon Peres

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Shimon Peres
FødtSzymon Perski, שמעון פרסקי
2. aug. 1923[1][2][3]Rediger på Wikidata
Višnieva
Død28. sep. 2016[4][5][6][7]Rediger på Wikidata (93 år)
Chaim Sheba medisinske senter[8]
BeskjeftigelsePolitiker, skribent, lyriker, minister Rediger på Wikidata
Embete
  • Israels statsminister (1984–1986)
  • Israels statsminister (1995–1996)
  • Israels president (2007–2014)
  • Israels utenriksminister (1986–1988)
  • Israels utenriksminister (1992–1995)
  • Israels utenriksminister (2001–2002)
  • Israels kommunikasjonsminister (1970–1974)
  • Forsvarsminister (1974–1977)
  • Forsvarsminister (1995–1996)
  • Minister without portfolio (1969–1969)
  • Deputy Minister of Defense (1959–1961)
  • Deputy Minister of Defense (1961–1963)
  • Deputy Minister of Defense (1963–1964)
  • Deputy Minister of Defense (1964–1965)
  • Knesset-medlem (1959–2006)
  • Knesset-medlem (2006–2007)
  • Israels finansminister (1988–1990)
  • Minister of Transport and Road Safety (1970–1974)
  • Deputy Prime Minister of Israel (2001–2002)
  • Minister of Religious Services (1984–1984) Rediger på Wikidata
Utdannet vedNew York University
Harvard University
The New School
New School for Social Research
Ironi Alef High School
EktefelleSonia Peres (1945–2011) (avslutningsårsak: død)
FarIsaac Peres
MorSara Meltzer[9]
BarnTsvia Walden
Yoni Peres
Chemi Peres
PartiKadima (2005–2016)
Arbeiderpartiet (1968–2005)
Rafi (1965–1968)
Mapai (1959–1965)
NasjonalitetIsrael (1948–2016)
Palestinamandatet (1943–1948)[10]
Andre polske republikk (1923–2016)
GravlagtNation's Great Leaders Graves
Utmerkelser
32 oppføringer
Nobels fredspris (1994) (sammen med: Yasir Arafat, Yitzhak Rabin)[11][12]
Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (2008)
Presidentens frihetsmedalje (2012)[13]
Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (1993)
Four Freedoms Award – Freedom from Fear (1996)
Philadelphia Liberty Medal (1996)[14]
Steiger Award
Æresdoktor ved Universitetet i Liège (1998)
Planetary Consciousness Prize (2002)
Solordenen (2005)
Kommandør av Æreslegionen (1957)
Golden Plate Award (2003)[15]
Honorary doctor of the Bilkent University (2007)
1. klasse av Jaroslav den vises orden
Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester
Kongressens gullmedalje (2014)
Honorary doctor of University College London (2008)
Æresdoktor ved Bar-Ilan University
Æresdoktor ved universitetet i Alcalá de Henares (1997)[16]
International Rescue Committees Freedom Award (2015)
Æresdoktor ved Moskvas statlige institutt for internasjonal politikk[17]
Osgar (2003)
Solomon Bublick Award (2015)
Global Citizen Awards (2014)[18]
Yakir Ashdod (1986)[19]
Q111363583 (1999)[20]
Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden
Ridder av Æreslegionen
Ærestegnet for fortjenester
Stara Planina-ordenen
Litauens fortjenstorden
Mono-ordenen
Signatur
Shimon Peresʼ signatur
Shimon Peres på Commons
Nobels fredspris
1994

Shimon Peres[a] (født Szymon Perski; 1923–2016) var en israelsk politiker og den niende president av Israel og to ganger statsminister (1984–86 og 1995–96) pluss fungerende statsminister to måneder i 1977.[21] Han var medlem av tolv israelske regjeringer i sin politiske karriere som strakte seg over bortimot 70 år.[22][23] Peres ble valgt til Knesset («forsamlingen») i november 1959 og, med unntak av en tre måneders pause tidlig i 2006, tjente uten avbrudd fram til 2007 da han ble president, en posisjon han hadde i ytterligere sju år. Peres var sosialdemokrat og langvarig medlem av det israelske arbeiderpartiet Avoda. Det meste av tiden representerte han arbeiderpartiet, men han gikk så over til sentrumspartiet Kadima. Da han trakk seg tilbake i 2014, var han det eldste statsoverhodet i verden. Han ble betraktet som den siste forbindelse til Israels generasjon som grunnla den moderne staten Israel.[24]

Fra ung alder ble han kjent for sine talegaver, og han ble valgt som protesje av David Ben Gurion, Israels grunnlegger.[25] Peres innvandret fra Polen i 1934 og begynte sin politiske karriere i slutten av 1940-årene. Han hadde flere diplomatiske og militære posisjoner under og rett etter den arabisk-israelske krig 1948. Hans første posisjon på høyere nivå i regjeringen var som assisterende generaldirektør for forsvaret i 1952 som han fikk i en alder av 28 år, og som generaldirektør fra 1953 og fram til 1959.[26] I 1956 deltok han i de historiske forhandlingene om Sèvres-protokollen [27] og ble ved den anledningen beskrevet av den britiske statsministeren Anthony Eden som den «høyeste form for statsmannskunst».[28]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Peres ble født den 2. august 1923 i småbyen Wiśniewo i en del av daværende Polen (som nå er Visjnyeva i Belarus).[29] Familien snakket hebraisk, jiddisch og russisk i hjemmet,[30] og han lærte seg polsk på skolen.[31] Senere i livet lærte han seg dessuten engelsk og fransk.[32] Hans far var tømmerhandler, og hans mor var bibliotekar.[33]

Peres hadde en yngre bror, Gershon.[34] Han er fetter av den amerikanske skuespilleren Lauren Bacall.[35]

Til Palestinamandatet

[rediger | rediger kilde]

I 1931[36] eller 1932[37] utvandret Peres' far til Palestina og bosatte seg i Tel Aviv, dit familien fulgte ham i 1932,[36][38] 1933[36] eller 1934.[39] Shimon Peres fikk sin utdannelse ved Balfour Elementary School og High School, og Geula School of Commerce i Tel Aviv.[40] Ved 15-årsalder begynte han på landbruksskole Ben Shemen, og han bodde på kibbutzen Geva flere år.

Han var også en av grunnleggerne av Kibbutz Alumot.[41] I 1941 ble han valgt til sekretær i Hanoar Haoved Vehalomed, en sosialdemokratisk og sionistisk ungdomsbevegelse, og i 1944 kom han tilbake til Alumot, der han arbeidet som melkebonde, gjeter og kibbutzsekretær.[42]

Militært engasjement

[rediger | rediger kilde]

I 1947 sluttet han seg til Haganah, forløperen til de israelske væpnede styrker, og ble av David Ben-Gurion tilordnet ansvaret for personal- og våpenanskaffelse.[43] Under og etter den israelske uavhengighetskrig var han leder for den israelske marine.[44]

I 1950 ble Peres sendt som leder av det israelske forsvarsministeriet til USA. Under sin tid der studerte han administrasjonsvitenskap ved Harvard University. Tilbake i Israel ble han i 1952 stedfortredende generaldirektør for forsvarsministeriet og i 1953 generaldirektør (statssekretær).[45] Han var sentral for våpenanskaffelsen for den unge israelske stat.[46] Han inngikk blant annet i 1957 en hemmelig avtale med det vesttyske forsvaret under forsvarsminister Franz Josef Strauß og engasjerte seg for anskaffelsen av franske kampfly av typen Dassault Mirage III og en fransk kjernereaktor.[47][48]

Politiker i Israel

[rediger | rediger kilde]

Han ble først valgt inn i nasjonalforsamlingen i 1959 for partiet Mapai. Fra 1959 til 1965 var han viseforsvarsminister. Han ble tvunget til å tre tilbake på grunn av sin rolle i Lavon-skandalen og forlot deretter Mapai og ble generalsekretær for det nye partiet til Ben-Gurion, Rafi.[49] Dette nye partiet inngikk i 1968 sammen med Mapai og Achdut Ha'avodah i koalisjonspartiet Alignment (forløperen til Arbeiderpartiet).[50]

I 1969 ble han minister for innslusning av jødiske innvandrere.[51] Fra 1970 var han minister for kommunikasjon og transport, og i 1974 ble han forsvarsminister i Yitzhak Rabins første regjering. Han fortsatte i denne periode med å være utfordrer til Yitzhak Rabins lederskap og statsministerposten.

I 1977 overtok Peres posten som partiformann og uoffisiell fungerende statsminister forut for valget til Knesset etter at Rabin var tvunget til at tre tilbake på grunn av at hans kone i strid med daværende israelsk politikk hadde utenlandske bankkonti.[52] Valget ble ingen store suksess for Peres, og Alignment tapte valget til Likud og Menachem Begin.[53]

Peres var Israels åttende statsminister i 1984–86, og han ble igjen statsminister i perioden 1995–96 etter mordet på Yitzhak Rabin.[54] Han mottok Nobels fredspris i 1994 (sammen med Yitzhak Rabin og Yasir Arafat).[55]

Peres var også presidentkandidat i 2000, men tapte da for Moshe Katsav.[56]

Shimon Peres ble visestatsminister og utenriksminister i januar 2005, i en koalisjonsregjering ledet av Ariel Sharon. Han var også minister for utvikling av Negev og Galilea.[57]

Peres ble i 2007 nominert av Kadima som presidentkandidat etter at Moshe Katsav ble tiltalt for en rekke seksuelle overgrep. Han ble 13. juni 2007 valgt til president av Knesset. 15. juli 2007 ble han innsatt som president.

Peres ble i 2012 tildelt den amerikanske Presidentens frihetsmedalje.[58]

Bibliografi (kun engelske)

[rediger | rediger kilde]
  • The Next Step (1965)
  • David's Sling (1970)
  • And Now Tomorrow (1978)
  • From These Men: seven founders of the State of Israel (1979)
  • Entebbe Diary (1991)
  • The New Middle East (1993
  • Battling for Peace: A Memoir (1995)
  • For the Future of Israel (1998)
  • The Imaginary Voyage: With Theodor Herzl in Israel (1999)
  • Ben Gurion: A Political Life (2011

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^ hebraisk: שמעון פרס

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.lemonde.fr, besøkt 1. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ filmportal.de, oppført som Schimon Peres, Filmportal-ID d087d4016cc04625a7c3978f8309ed2f, besøkt 1. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 170646406, besøkt 1. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Le Monde, www.lemonde.fr, utgitt 28. september 2016, besøkt 28. september 2016[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Times of Israel, «Shimon Peres, the last of Israel’s founding fathers, dies at 93», utgitt 28. september 2016, besøkt 28. september 2016[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Jerusalem Post, «Shimon Peres, former president and veteran Israeli statesman, dies at 93», utgitt 28. september 2016, besøkt 28. september 2016[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010394, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Ynet, «הנשיא וראש הממשלה לשעבר שמעון פרס הלך לעולמו בגיל 93», verkets språk hebraisk, besøkt 28. september 2016, «לפני שבועיים אושפז פרס בבית החולים שיבא לאחר שלקה באירוע מוחי קשה. הוא נלחם על חייו מאותו יום, ובין היתר ביקרו אותו הנשיא המכהן ריבלין וראש הממשלה נתניהו. אתמול חלה הידרדרות דרמטית במצבו, והלילה הלך לעולמו,»[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ skannet fil på Wikimedia Commons
    Government of Palestine's naturalization dossier for Szymel Perski.pdf

    [Hentet fra Wikidata]

  11. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.senate.gov, besøkt 12. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ constitutioncenter.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ achievement.org[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.uah.es[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ MGIMO, «Honorary Doctorates», arkiveringsdato 29. juni 2019, arkiv-URL web.archive.org, verkets språk engelsk, besøkt 29. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.atlanticcouncil.org[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ ashdodnet.com[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ Journal officiel de la République française, legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ «Shimon Peres (93) er død», Dagbladet 28. september 2016.
  22. ^ «Israeli politician Shimon Peres dies at 93», Washington Post, 18. september 2016
  23. ^ Barkat, Amiram (14. juni 2007): «Presidency rounds off 66-year career», Haaretz
  24. ^ Graham, David A (27. september 2016): «Shimon Peres: The Last Link to Israel's Founding Fathers», The Atlantic
  25. ^ Morris, Benny (26. juli 2010): «Making History», Tabletmag
  26. ^ Frangsmyr, Tore, red. (1995): «Shimon Peres, The Nobel Peace Prize 1994», The Nobel Foundation.
  27. ^ Hercombe, Peter; Hamelin, Arnaud (2006): «Affaire de Suez, Le Pacte Secret», France 5/Sunset Presse/Transparence
  28. ^ Wilby, Peter (2006): Eden, Haus Publishing
  29. ^ Roberts, Nigel (2008). Belarus. Bradt. s. 35. 
  30. ^ «Shimon Peres Interview -- Academy of Achievement». www.achievement.org. Arkivert fra originalen 5. oktober 2016. 
  31. ^ «Famous People in Israel – Israeli Leaders – Shimon Peres» (på engelsk). 29. august 2010. 
  32. ^ Berger, Marilyn (27. september 2016). «Shimon Peres of Israel Dies at 93; Built Up Defense and Sought Peace». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 29. september 2016. 
  33. ^ «Shimon Peres: founder of Israel shaped by the Holocaust» (på engelsk). 28. september 2016. 
  34. ^ Cashman, Greer Fay (9. juni 2011): «President’s younger brother Gershon Peres dies at age 85», The Jerusalem Post
  35. ^ Joffe, Lawrence. «Shimon Peres obituary». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 29. september 2016. 
  36. ^ a b c «"Sheba": there is a slight improvement in the condition of Shimon Peres». en.israel-today.ru. Arkivert fra originalen 1. oktober 2016. Besøkt 29. september 2016. 
  37. ^ «My Friend, President Shimon Peres». Besøkt 29. september 2016. 
  38. ^ CNN, Oren Liebermann. «Shimon Peres: Israel's warrior for peace dies». CNN. Besøkt 29. september 2016. 
  39. ^ «Obituary: Shimon Peres, Israeli founding father». BBC News (på engelsk). 28. september 2016. 
  40. ^ «Shimon Peres, Israeli statesman – obituary». Besøkt 29. september 2016. 
  41. ^ «The life of Shimon Peres, in photos». Washington Post. Besøkt 29. september 2016. 
  42. ^ «President Shimon Peres – Seventy years of public service». president.gov.il. Arkivert fra originalen 1. oktober 2016. Besøkt 29. september 2016. 
  43. ^ Reich, Bernard; Goldberg, David H. (30. august 2016). Historical Dictionary of Israel (på engelsk). Rowman & Littlefield. ISBN 9781442271852. 
  44. ^ Graham, David A. «Shimon Peres: The Last Link to Israel's Founding Fathers» (på engelsk). Besøkt 29. september 2016. 
  45. ^ «Shimon Peres – Biographical». www.nobelprize.org. Besøkt 29. september 2016. 
  46. ^ Times, Los Angeles. «Shimon Peres, Israeli leader instrumental in peace process, dies at 93». latimes.com. Besøkt 29. september 2016. 
  47. ^ «A back-dated deal with a toppled French PM: How Peres secured Israel’s nuclear deterrent». Besøkt 29. september 2016. 
  48. ^ «Peres biography: Israel, France had secret pact to produce nuclear weapons». haaretz.com. Besøkt 29. september 2016. 
  49. ^ Shalom, Zaky (27. september 2006). Ben-Gurion's Political Struggles, 1963-1967: A Lion in Winter (på engelsk). Routledge. ISBN 9781135766597. 
  50. ^ Horowitz, Dan; Lissak, Moshe (1. februar 2012). Trouble in Utopia: The Overburdened Polity of Israel (på engelsk). SUNY Press. ISBN 9781438407081. 
  51. ^ «'A light has gone out': Obama pays tribute to Peres, who dies at 93». Besøkt 29. september 2016. 
  52. ^ «Toledo Blade – Google News Archive Search». news.google.com. Besøkt 29. september 2016. 
  53. ^ «Shimon Peres, last of Israel’s founders, dies». Jewish Telegraphic Agency. 28. september 2016. Besøkt 29. september 2016. 
  54. ^ «Shimon Peres». Israels UD. Besøkt 29. september 2016. 
  55. ^ «Shimon Peres – Facts». www.nobelprize.org. Besøkt 29. september 2016. 
  56. ^ «Reality check: The accomplishments of President Peres». Besøkt 29. september 2016. 
  57. ^ «Peres to be Appointed Minister of Negev, Galilee, and Regional Development – News Briefs». www.israelnationalnews.com. Besøkt 29. september 2016. 
  58. ^ «Obama honours 13 with Medal of Freedom at White House», BBC News, 30. mai 2012.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Shimon_Peres&oldid=24586006»